mandag 12. november 2012

Treriksrøysa

Dato: 10.11 - 11.11.2012

Med fullpakket bil kjørte jeg sammen med Tone i retning Pasvik. Planen var å rusle innover til treriksrøysa denne helga. Dette er grenseskille mellom Norge, Russland og Finland, det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes. Området ligger inni Øvre Pasvik nasjonalpark. Værmeldinga viste fra -4 grader og snø fra lørdag og med endring til et par plussgrader og nedbør fra søndag.



Da vi hadde kjørt forbi Vaggetem et stykke måtte vi ta av riksveien for så å følge en skogsvei i retning treriksrøysa. Denne skogsveien var ikke brøytet, men forsvaret hadde kjørt innover med beltevogn. Jeg var veldig i tvil på om det var lurt å starte innover med bilen, da det lå en 10 til 15 cm med pakket snø som dekke. Smalt var det, og ikke visste vi om det lot seg gjøre å parkere eller snu ved veis ende. Vi visste igrunn ikke hvor lang denne skogsveien var, men vi tok nå kjangsen og kjørte innover i mørket.

Med forhjulstrekk måtte jeg holde et jevnt driv innover, men ikke mer enn at bilen ikke slo nedi dumpene som det ble stadig flere av. Vi holdt en jevnt fart rundt en 40-50 km/t. Jeg måtte jobbe ganske mye med å holde bilen på rett kurs, da den til stadighet ble dratt ut av kurs på grunn av snøen. Tidvis traff jeg litt hardt i noen dumper så snøen slo over panseret. Det var med hjerte i halsen vi fortsatte innover skogsveien.

Det viste seg at veien var lang, alt for lang på et slikt føre. Uten å ha sjekket avstanden anslår jeg at den var et par mil lang. Underveis møtte vi en beltevogn som informerte om at det stod en annen bil parkert lengre innover. Vi kom til slutt frem til denne bilen, og la merke til at eierne hadde måket en lomme utenfor veien for å kunne parkere. Det var altså bare å få ut spaden og sette i gang.

Etter å ha måket plass til bilen og fått rygget denne inn startet vi med å laste ut utstyret. Det tok ikke lang tid føre en firehjuling med to grensejegere kom kjørende og informerte om reglene rundt treriksrøysa. Greit med info, selv om vi hadde sjekket dette på forhånd.

Vi startet innover i mørket og i tett snødrev. Jeg gikk med pulk og Echo i trekksele foran. Da han fikk på seg trekkselen dro han som en hest i front. Skikkelig moro å se han jobbe! Han har ikke hatt på seg trekkselen siden jeg gikk over Finnmarksvidda et halvt år tilbake i tid, og da var han ikke spesielt gira på å dra. Han avlaster meg betydelig, så det er kjekt.

På vei innover ble vi på nytt møtt av en grensejeger som gjerne ville forsikre seg om at vi kjente til reglene rundt treriksrøysa. Stien vi fulgte innover var stedvis dekt med planker, noe som gjorde at hunden tråkket gjennom snøen og i mellom plankene. Ikke helt optimalt med andre ord. Stien gikk etter hvert i sikksakk mellom større steiner, furutrær og et grensegjerde. Med pulk ble dette et slitsomt parti, men det lot seg gjøre.

Vi kom etter noen timer frem til treriksrøysa. Det var satt opp flere skilttavler med informasjon i forbindelse med grensene. I mørket og tett snødrev var det ikke lett å finne ut nøyaktig hvor grensene gikk, og skilttavlene med informasjon gjorde det i grunn ikke noe lettere heller. Vi valgte derfor å sette opp teltet et lite stykke inn i skogen på norsk side.

Pulken pakket og klar.

Infotavle ved grenseområdet.

På vei innover skogen.

Treriksrøysa i tett snødrev.

Dag 2: Plussgrader og helomvending
I løpet av natten hadde det blitt vær-omskifte til et par plussgrader. Det hadde rast snø fra furutrærne og ned på teltet, og dannet seg en dam med vann på toppen av teltet. Dette kunne vi nok unngått ved å ha bardunert teltet skikkelig kvelden i forveien. Men det gjorde i grunn ikke noe fra eller til. Vått var det, og tatt i betraktning at bilen stod parkert langt innover en skogsvei, og at vi hadde et langt stykke ut til riksveien, valgte vi å gå i retur fremfor å fortsette innover nasjonalparken som vi egentlig hadde tenkt. Vi tok rett og slett ikke kjangs på å la bilen stå lengre mens snøen smeltet. Vi tok en titt på treriksrøysa i dagslys før vi gikk i retur.


Vel fremme med bilen startet vi på den møysommelige kjøreturen. Allerede de første meterne skjønte jeg at det kunne bli vanskelig å komme seg ut. Bilen dro i alle retninger, og det var nesten ikke mulig å få farten opp i mer enn 20-30 km/t. Jeg har vel aldri tidligere måttet jobbe så mye med rattet for å holde bilen på veien. Den levde sitt eget liv. For å gjøre en lang historie kort - vi kom oss ut! Men det var på hengende håret. Bilen imponerte i grunn stort, og vinterprogrammet gjorde at bilen jobbet seg oppover de verste bakkene meter for meter. For de som lurer så er det en VW Touran 2010 modell, 2,0 Tdi. Noen bakker krevde en tre til fire forsøk før vi sneglet over toppen, men det gikk.

For de som funderer på å dra innover til treriksrøysa vil jeg anbefale å dra til fots når det er bart. Alternativt ta en dagstur med ski i fint vær. Ta høyde for at skogsveien kan by på problemer, iallefall om du ikke har firehjulstrekk.


Vanndam på toppen av teltet. Slik går det når man gjør dårlig jobb med barduneringen.

Et par varmegrader og duskregn. Teltet klart for å pakkes ned.

Treriksrøysa.

Grensen mellom Norge (til venstre) og Russland.

Grensen mellom Russland (til venstre) og Finland.

Tone skriver seg inn i boka ved treriksrøysa.

9 kommentarer:

  1. Igjen en flott rapport og gode bilder. Treriksrøysa er nok et "must" når jeg tar turen nordover og skal oppleve Øvre Pasvik.

    :)

    SvarSlett
  2. Fin rapport fra nord nok en gang. God lesning.

    SvarSlett
  3. Kjekke blogg og kjekke turer som er beskrevet,komt å følge med videre :)

    Har nettopp starta ein blogg selv om natur og friluftsliv..Ta gjerne ein titt.. ronnypaatur

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! :-) Fin blogg, skal følge med litt fremover!

      Slett
  4. En vinter tur til Pasvik står høyt på listen! Og motivasjonen ble ikke mindre etter å ha lest dette... Øvre Pasvik har en spesiell plass i hjertet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er et fantastisk flott område! Regner med du har sett turen: 2010 Øvre Pasvik (vinter) som du finner til høyre på siden? Personlig foretrekker jeg området sommerstid med kano, men det er heller ikke feil med ski på beina der inne :-)

      Slett
  5. Det er flere steder i verden der tre tidssoner møtes.
    Det mest populære er ifølge Condé Nast Traveler outback-baren Cameron Corner i Australia. Der samlet over 1000 mennesker seg 31. desember 1999 for å feire tusenårsskiftet hele tre ganger.

    SvarSlett