Øvre Pasvik Nasjonalpark - 2010

Dato: 29.03.2010 - 03.04.2010 

Dag 1

Etter å ha levd i mørket i Finnmark i harde vintermåneder var det endelig duket for årets vintertur. Øvre Pasvik Nasjonalpark skulle inspiseres med ski på beina. Jeg hadde planlagt turen godt i forkant og fått med meg Børge som turkompis. En forhåndsplanlagt rute var lagt inn på gps`en, pulken var pakket, Børge utstyrt med turklær og vi begynte å kjøre bil i retning Vaggetem som var startpunktet vårt.

Etter å ha kjørt bil i ca 5 timer nådde vi Vaggetem i mørket. Vi stoppet ved et hus som lå i tilknytning til en skogsvei hvor vi hadde tenkt å begynne å gå innover marka. Jeg ringte på døra for å høre om det var muligheter for å parkere bilen på tomta, men eieren følte at bilen ville bli i veien for brøytingen hans på gårdstunet. Han kunne imidlertid fortelle at han et par år i forveien hadde skutt bjørn fra trappen sin, da den hadde slått seg ned rett utenfor låven hans. Han mente bjørnen nå var kommet ut av hiet sitt og at den kunne være lumsk, så han var noe skeptisk til at vi skulle innover marka.

Vi fikk etter hvert parkert bilen ved campingen på Vaggetem og lastet ut utstyret i mørket. Det snødde lett og stemningen var god! Jeg hadde noen dager i forveien vært på en lengre scootertur, noe ryggen min kjente veldig godt. Ved brå bevegelser var jeg redd ryggen skulle låse seg helt, så jeg tok det helt forsiktig med å dra pulken i starten.

Etter å ha gått en liten halvtime møtte vi et hundespann som hadde tenkt seg noen dager innover området. Vi slo av en liten prat før vi fortsatte innover i mørket og over et snølagt vann. Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg merket at den forhåndsplanlagte ruta måtte vike til fordel for et gammelt scooterspor som gikk rett over vannet. Sporet vistes ikke i mørket med nysnø over, men det gikk ann å føle seg frem med skistavene. Utenfor sporet gikk vi med snø til midt på leggen, og det med ski på beina! Dette viste seg å bli gjeldende for hele turen. Det var vanvittig mye snø så vi ble helt avhengige av å følge det gamle scootersporet så langt det lot seg gjøre, ellers ville vi ikke rekke å gå så langt vi hadde planlagt. Det ble mye leting med skistavene resten av turen, men sporet gikk i retning nasjonalparken.

Etter å ha gått i noen timer første kvelden tok vi inn på en koie og fyrte i vedovnen. Turen var i gang! 

Børge tar feiringen på forskudd! Akkurat lastet ut utstyret og pakket pulken ved Vaggetem camping

Koien vi tok inn på for natten. Bildet ble tatt på morgenen etter

Inni koia

Dag 2


Vi startet dagen i fint vær innover furuskogen. Jeg gikk foran med pulken og Børge gikk bak med sekk på ryggen. Av og til følte pulken for å ta ett av de dype skisporene mine, som førte til at den vippet over på siden. Børge måtte da trå til og løfte den opp igjen. I løpet av turen fant jeg ut det var viktig å ikke stramme pakkposen for hardt med bagasjestroppene, for da ble pulken strammet skjev i front som gjorde at den veltet lettere. Pulken er av typen Paris-pulk, som er mye brukt på ekspedisjoner. Veier nesten ingenting, billig i innkjøp og tåler mye da den er av hardplast. Man må innrette pulken selv etter ønske med enten faste drag eller taudrag. Jeg har valgt å benytte taudrag noe jeg synes fungerte utmerket, spesielt i et slikt flatt landskap som i Pasvik.

Etter å ha gått i vel 8 timer slo vi opp teltet på vestsiden av Svartbrysttjernet. Dette ble den kaldeste kvelden på turen, med -14 grader om natten. 

 

Start dag 2. Med pulken innover furuskogen.

Børge gående bak med sekk på ryggen.

Mye snø gjorde at det ble mye jobb å ta seg frem i terrenget!

Teltet slått opp for natten.

Dag 3


Dagen startet med sol og fint vær. Det ble også denne dagen mye jobb med å tråkke seg fremover i all snøen. Stedvis var det overvann oppå isen, så vi måtte gå langs land noen plasser for å ikke vasse i sørpe. Etter hvert ble det bedre og vi kunne ta oss greit fremover litt utpå isen. 

Vi vekslet litt mellom hvem som gikk fremst og tråkket spor i snøen. Pulken veltet mindre når Børge gikk fremst og jeg kom etter, fordi snøen mellom skisporene ble lavere av at begge hadde gått foran pulken. Etter hvert nådde vi fram til Ellenvatnet og tok inn på ellenkoia. Vi hadde ikke sett folk, eller spor etter folk siden vi møtte hundespannet helt på starten av turen.

Inne i koia hengte vi opp våte klær til tørk og fikk fyrt opp vedovnen. Det var ren luksus å kunne spasere rett inn på en slik flott koie med ved tilgjengelig. Vi fant oss etter hvert godt tilrette, og i hver vår stilongs var vi i gang med å lage måltidet for kvelden - finnbiff! Mens mørket hadde senket seg og vi holdt på med maten banket det på døren. Inn kom et ungt kjærestepar som så lettere forfjamset ut. De trodde nok de skulle få ha koien for seg selv, og for å være ærlig hadde jeg virkelig trodd at vi også skulle det! Paret hadde kommet ganske tidlig inn på sporet vårt og fulgt det i mange timer. Således kunne de jo ikke være overrasket over at det var folk på koien. Det var bare å begynne å rydde unna alt utstyret som hang overalt i koien og rydde plass til paret. De hadde faktisk tenkt å oppholde seg der hele påsken, i 5 dager! Personlig synes jeg det er en uting at folk legger beslag på en åpen koie i så mange dager.

Dag 3 i gang. På vei over Svartbrysttjernet. Tid for en fem-minutter.

Nydelig vær og påskestemning!

Pause.

Børge tråkker vei i snøen.

Framme ved Ellenvatnet.

Ellenkoia.

Klær til tørk i ellenkoia.

Vedovn og mye ved tilgjengelig.

Dag 4


Etter å ha fått en god natt søvn i Ellenkoia var planen å gå ned til treriksrøysa. Vi startet ganske tidlig på dagen og gikk sørover langs Ellenvatnet. Det var imidlertid blitt nullføre og snøen klabbet noe vanvittig på skiene. Jeg gikk stort sett med skituppene i løse luften pga all snøen som satt seg fast under skiene. Jeg benyttet helfeller siden jeg gikk med pulk. Jeg gjorde et forsøk på å ta de av og smørte skiene med klister. Jeg kom meg nesten ikke av flekken pga tung pulk, så det var bare å få på fellene igjen. Underveis bestemte vi oss for å droppe treriksrøysa og heller gå til Grenseparvasshytta som ligger sørvest i parken, helt ved grensa til Finland. 

Starten på dag 4, på vei sørover langs Ellenvatnet.

Det ble etter hvert veldig klabbete føre! Tror jeg hadde nesten 10 cm under skia på det meste.

Grenseparvasshytta.

Inne i Grenseparvasshytta. Ei veldig koselig koie.

Leser i hytteboka.

Kvelden begynner å senke seg og vi har begynt å lage noe mat.

Legg til bildetekst

Dag 5


Vi våknet til nok en flott dag, med solgløtt som varmet. Vi rydda og kostet etter oss i Grenseparvashytta og gikk vestover mot grensa til Finland. Da vi nådde grensegjerdet fulgte vi dette nordover noen timer. Ganske kjekt å spasere langs grensa. Det var noe kupert terreng noen steder men det gikk bare greit med pulken. Vi var en snartur over grensa et sted hvor det var satt opp skilt med info om parken på finsk side. Her var det også en koie som vi bare tok en titt på før vi gikk videre innover i skogen for å finne teltleiren for kvelden. 

Da teltet var slått opp var det begynt å bli skumring, så vi fikk fyrt opp et bål og tørka noe klær før vi tok kvelden.  

Bark på størrelse med A4-ark gir gode opptenningsmuligheter!

Grensa til Finland. Norge på høyre side av gjerdet.

Grensegjerdet i retning sør.

Koie.

Info om parken på finsk side.

Suomi Finland.

Teltleieren.

Bålkos, klær til tørk.

Exped Orion Extreme.

Dag 6


Siste dagen på tur. Vi pakket ned teltet og begynte å gå i retning mot Ellenkoia for så å følge Svartbrysttjernet nordover. Også i dag var vi heldige med været. Det ble en lang gåtur på ca 8 timer før vi var framme med Vaggetem camping hvor bilen var parkert. Beina var ganske slitne da vi kom fram til bilen. En fantastisk flott tur var unnagjort, og jeg bestemte meg for at jeg ville tilbake på sommerstid med kano.

Strålende vær.

Paris-pulk.