tirsdag 15. november 2011

Øvre Anarjohka Nasjonalpark

Dato: 9. - 13.11.2011

I november måned ligger som regel snøen på bakken i Finnmark. Slik ble det heldigvis ikke i år. Med frost i lufta og antydning til tele i bakken dro jeg derfor til Øvre Anarjohka nasjonalpark. Et område som er beskrevet som en av de minst besøkte nasjonalparkene i Norge på grunn av utilgjengeligheten. Nasjonalparken er en avsides og urørt del av Finnmarksvidda, og grenser til Finland med tilhørende Lemmenjoki nasjonalpark på finsk side. Disse to nasjonalparkene deles av elva Anarjohka, hvor også grensen til Finland går.





Dag 1: Overnatting i Angeli - Finland

For å komme inn til parken fra nord har man to alternativer. Man kan kjøre en heller dårlig grusvei på norsk side fra Karasjok og inn mot parken. Denne er på ca 7 mil, med sporadisk mobildekning fra finsk nettleverandør. Den går langs med elva Anarjohka som jo går videre innover i nasjonalparken. Alternativt kan man kjøre en bedre grusvei i Finland og til et lite sted kalt Angeli. Grusveien her er ca like lang og uten fare for skade på bil og det går vesentlig raskere, men man må da ta seg over elva for å komme inn mot parken. Mitt valg falt på Angeli og planen var å bruke kano over elva. Det skal også være mulig å vade over elva.


Med fullpakket bil kjørte jeg onsdag ettermiddag i retning Angeli. Det var 7 grader ute da jeg startet fra Båtsfjord. Da jeg nærmet meg Karasjok falt temperaturen til -7 grader, og Tanaelva hadde begynt å fryse til noen steder. Jeg stoppet i Karasjok og fylte drivstoff, og ble fortalt at dette var første kvelden med frost de hadde hatt til nå i vinter. Jeg begynte så smått å ane uråd med elva Anarjohka som jeg jo hadde tenkt å padle over. Kom den til å fryse helt igjen?

Jeg valgte uansett å holde meg til opprinnelig plan. Jeg kjørte til Angeli. Vel framme ved midnatt så jeg at elva hadde begynt å fryse til langs med land. Med hodelykta fikk jeg ikke helt oversikten, så jeg bestemte meg for å slå opp teltet og vurdere i dagslys neste morgen.


Overnatting i Angeli, Finland.

Anarjohka hvor jeg skulle padle over.

Anarjohka fryser til.

Dag 2 - Frossen elv, tilbake til Norge

Jeg våknet opp torsdag morgen og konstaterte at elva hadde frosset bra i løpet av natten. Jeg antok at jeg ville kunne klare å padle meg over, men uvissheten for om elva ville fryse helt igjen de kommende dagene gjorde at jeg bestemte meg for å ta den lange omveien tilbake til Norge. Jeg måtte gjøre et forsøk på den dårlige grusveien.

Grusveien på norsk side viste seg å være av den dårlige sorten. De første to milene var helt ok, de resterende fem ikke fullt så bra. Det var mye stein og hull, samt smal veibane hvor grenene fra busker hang inn på veien. Det gikk akkurat å lirke seg forbi de trangeste stedene. Om du er redd for lakken er ikke denne strekningen noe å anbefale. Det gikk for det meste i 20 til 30 km/t.

Etter langt og lenge kom jeg da fram. Ingen biler, ingen folk. Utstyret ble lastet ut og sekken tatt på ryggen. Endelig var turen i gang for alvor. Klokken var nå 13, og jeg hadde en time på meg før det ble mørkt. Det var bare å ta beina fatt innover mot Helligskogen. Jeg skulle gå inn til Andreas Nielsen hytta, som er åpen for alle. Jeg brukte vel ca 2,5 time innover, og kom fram til hytta som var ledig.

Parken begynner å nærme seg.

Herfra var det beina videre.

Kuldegrader og rim skapte en fantastisk stemning.

Furuskog.

Info-tavle ved Helligskogen.

Echo fant seg raskt til rette i Andreas Nielsen hytta.

Klart for middag. Det er tre sengeplasser i hytta.

Andreas Nielsen hytta.

Dag 3 - Furuskog og bålkos

Fredag morgen begynte jeg å gå fra hytta klokken 08:30. Jeg skulle rusle innover furuskogen i rolige tempo. Ikke telle kilometer, ikke stresse - bare nyte tilværelsen.

Myr, vann og skogløs vidde utgjør halvparten av nasjonal-parken, men det er også store arealer av skog og trær. I området hvor jeg gikk var det for det meste furuskog men også innslag av tett bjørkeskog. Det enkleste er å holde seg litt i høyden et par hundre meter unna elva. Langs elvekanten er det mye myr og bjørkeskog. Underveis kom jeg over mye elg-skit, og så også en elg som lå en hundre meter unna og så på meg.   Et par steder var det også tydelige merker etter elg som hadde gnagd på barken på noen trær.  I ettertid fikk jeg høre at det ikke hadde vært elgjakt i området i år.

Da klokken ble 13:00 var det på tide å finne seg en leirplass for natten. Teltet ble slått opp og før mørket senket seg en time senere var bålet i gang og jeg hadde sanket ved for mange timer utover dagen og kvelden. Det var godt å få av seg de våte skoene og kjenne varmen fra bålet. Jeg ble sittende ved bålet i seks timer før jeg tok kveld.

Mange kreative former i skogen.

Skjeggete furu.

Ikke vanskelig å finne brensel.

Elg-skit for de som ikke vet hvordan den ser ut.

Echo holder vakt.

Merker etter elgen. Gnagd på barken.

Merker etter elgen.

Gevir etter elgen hang i ei bjørk.

Tett bjørkeskog som kan være utfordrende å ta seg gjennom.

Anarjohka.

Kom over en hest i skogen.

Tett kratt. Echo lot seg ikke stoppe av den grunn.

Bål og god stemning.

Bål.

Dag 4 - Ulvefossen

Lørdags morgen våknet jeg til blå himmel og noen fantastiske farger. Temperaturen hadde nok falt med et par grader i løpet av natta. Teltet ble pakket ned og jeg fortsatte sørover i retning Ulvefossen som var turens hovedattraksjon. Underveis var det mye flott natur, og flere steder kom jeg litt opp i høyden med utsikt utover elva. Jeg hadde egentlig planlagt å slå opp teltet ved Ulvefossen, men området var som en eneste stor kuldegrop, så jeg valgte å gå et stykke i retur igjen før jeg slo opp teltet. Jeg havnet tilslutt på samme plass som kvelden før, og ble nok en kveld sittende å stirre i flammene fra bålet før jeg tok kveld.

Morgenstemning.

Flotte farger om morgenen.

Ei bjørk strekker seg over furuskogen.

Myrene var begynt å fryse til.

Stedvis tele i bakken.

Anarjohka.

Furuskog.

Side-elv til Anarjohka. Her måtte stilongs og bukse av.

Ulvefossen i sikte.

Ulvefossen. Isen hadde begynt å samle seg.

Solen ligger lavt i november.

Solen skapte et skyggespill i skogen.

Echo er blitt flink å bære kløv.

Krekling fungerer glimrende under leppa.

Tyttebæra stod fint enda i november.

Et lemmen var regelrett presset i et hjørne. Echo lot det være.

Echo har lært seg å drikke fra Camelbak. Praktisk når jeg vil forsikre meg om at han drikker nok.

Isen la seg stadig over mer av elva.

Dag 5 - Hjemreise

Søndag våknet jeg til nok en fantastisk morgen. Det var ikke noe å si på utsikten! I løpet av natta hadde vi hatt besøk av det jeg antar var en rev. Både jeg og Echo hørte plutselig noe som gikk rett utenfor teltet. Jeg ble liggende å lytte litt, og fant fort ut at dette måtte være et lite dyr. Echo gav et litte "boff" før han ble liggende å lytte på raslingen. Det lot seg visst ikke skremme. Jeg åpnet teltet men kunne ikke se noe i mørket. Hyggelig med besøk iallefall.

Jeg begynte å gå i retur mot hytta. Etter bare en halvtime måtte jeg ta meg over den samme side-elva jeg hadde kommet over for et par dager siden. Med kalde bein gledet jeg meg ikke spesielt til det. Jeg tok av meg bukse og stilongs, og pakket skoene i kløven til Echo. Jeg tenkte med meg selv at det var lurt å legge dem der. Sekken ble tatt på ryggen og jeg fikk begge beina uti elva. Da jeg tok det første skrittet og merket hvor vanskelig det var å holde balansen på steinene i bunnen gikk det opp for meg. Skoa! Jeg hadde tatt av meg skoene! Jeg sa høyt til meg selv: "hva i helvete er det du holder på med!". Det isende vannet gjorde at jeg bare lot det stå til. Det var bare fem meter over, men det var nok til at beina var mer eller mindre følelsesløse da jeg kom opp på andre siden. I hånda hadde jeg et sitteunderlag av ull som jeg alltid har med meg. Det legger jeg på bakken med en gang jeg er over så jeg har noe å stå på. Det ble en noe panisk hopping og spretting for å få liv i beina igjen mens jeg samtidig forsøkte å få på meg klær. Det gikk greit, men en påminnelse om at man må ha hodet med seg på tur.

Flott lys om morgenen.

Utsikten fra teltet.

Elva hadde frosset enda mer i løpet av natten.

Elva jeg vasset uten sko. Sitteunderlag av tovet ull på bakken for å stå på.

Fine farger.

Gutta boys.

Da jeg kom frem til hytta bestemte jeg meg for å fortsette helt ut av parken. Etter en seks timer var jeg tilbake ved bilen og startet på den møysommelige kjøreturen. Etter ca tre mil punkterte jeg på høyre forhjul. Tilfeldighetene ville ha det til at det var dekning akkurat på den plassen. Uten reservehjul i bilen måtte jeg ringe etter bergingsbil fra Karasjok. Etter en times venting ble jeg hentet og fraktet til Esso i Karasjok. Her kjøpte jeg fire nye piggdekk som ble lagt om til en hyggelig pris en søndags ettermiddag. Ikke noe å si på servicen!

Det blåste opp til storm på Båtsfjordfjellet på vei hjem, og en halvtime etter at jeg kom hjem kom snøen. Jeg rakk akkurat ut av området i tide før vinteren for alvor gjorde sitt inntog. Det var fantastisk å oppleve Anarjohka Nasjonalpark i november måned. Anbefales!

18 kommentarer:

  1. Finfin rapport og supre bilder! Må inn dit en dag jeg også! :)

    SvarSlett
  2. Fantastiske bilda! :)

    SvarSlett
  3. Takk for kommentarer! Området anbefales absolutt Bjarne! Jeg tenker jeg må tilbake dit med kano om sommeren/høsten etter hvert

    SvarSlett
  4. det der så ut som en bra tur ja! flotte bilder og flott turbeskrivelse! dit må man nok dra en gang ja :)

    SvarSlett
  5. Et spennende område! Nå var jeg bare et lite stykke innover, så det har nok veldig mye mer å by på :-)

    SvarSlett
  6. Snuser rundt på bloggen din. :) Så fine bilder du tar! Hvilken kamera har du med på tur?

    SvarSlett
  7. Heisann! Takk for det! :-) De siste bildene er for det meste tatt med et kompaktkamera, Canon Ixus 220 HS. Jeg er i grunn lite fornøyd med kameraet, syns ikke bildene blir helt i fokus. Ellers bruker jeg et speilrefleks når jeg gidder dra på den ekstra vekten. Jeg tar mye mer bilder når jeg har kompaktkameraet i lomma på tur enn med speilrefleksen, så blir nok å fortsette med det.

    SvarSlett
  8. For et fantastisk stykke land, godt oppsumert rapport med herlige bilder :) Frister og ta turen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ja det er et spennende område som absolutt anbefales! Det er bare å bestemme deg for en dato og ta turen :-)

      Slett
  9. Hei igjen! Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for en 3 ukers solotur i femundsmarka i høst, men helt ærlig begynner det å se lite attraktivt ut med tanke på slitasje, trafikk i området og betydelig dårligere fiske enn tidligere. Derfor har jeg begynt å snuse på andre muligheter og da også Øvre Anarjohka. Da kom jeg også på å huske at du hadde vært her, så her er jeg ;) Flott rapport! Si meg, vet du noe om hvordan fisket er der? Turen min blir noe tidligere enn din, altså fra slutten av august og utover i september. Noe av bekymringen min er dette med myrer og dermed tilgjengelighet rundt evt fiskevann. Kan du si noe om dette? Jeg sitter også å undrer på hva som er lettest og best mulig transportmulighet nordover til karasjok fra sør norge. Flott om du kan hjelpe meg å belyse noe av dette :) Nikolai

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Jeg kan desverre ikke uttale meg om fisket i Anarjohka. Jeg gikk såpass sent at elva hadde begynt å fryse, så det ble ikke noe fisking for min del. Jeg antar at det er mye hvit fisk slik som i Øvre Pasvik. Området er såpåss avsidesliggende at dersom du går inn i parken vil jeg anta at du vil ha mye av vannene for deg selv. Jeg gikk mer eller mindre langs elva, så da unngikk jeg myrene. Enkleste med fly er nok til Alta, og så buss/taxi/privatbil til Karasjok. Kan også fly til Kirkenes, men er vel litt lengre derfra til Karasjok enn via Alta. Om du har tilgang på bil kan det være like greit å kjøre hele veien nordover til Karasjok, og ta det som en del av turen.

      Slett
  10. Heisann. Nok et innlegg fra kjente trakter. I all beskjedenhet trur jeg du ville hatt glede av å lese boka mi Nord i villmarka som også går i disse traktene.

    Når det er sagt så er Anarjohka en fredens plett i november. Det var fint å se både samløpet mellom Skieccanjohka og Anarjohka, samt Ulvefossen og Andreas Nilsen hytta. Noen år siden jeg har vært der inne nå,men jeg glemmer ikke.

    Jeg skal følge med på bloggen din videre og lagrer linken. Det ser ut som sporene våre har krysses mange ganger allerede og noe sier meg at det kommer de sikkert til å gjøre flere ganger...

    Turhilsen

    Jan-Eilert Pedersen
    http://villmarkshistorier.no

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Takk for tipset, skal sjekke ut boka di! Turen til Anarjohka er nok den jeg setter høyest til nå, selv om jeg bare var et lite stykke inn i parken. Helt fantastisk område, og november var en finfin tid å dra inn dit på!

      Hyggelig at du skal følge med bloggen! :-)

      Slett
  11. PS: Jeg anbefaler deg å vade fra Angeli neste gang. Det går greit og da trenger du ikke frykte isen. Men lær deg hvor du kan gå før det fryser på. Vadestedet er litt nord for 90graderen (Veien)og går til knea. Her er elva brei og grunn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var det som var planen, men mulig jeg ikke var på helt rett plass der, for isen frøs ved land på begge sider av elva. Jeg kjørte ned ved en camping der rett sør for 90-graderen mener jeg, kunne kjøre nesten helt til vannkanten. Skal sjekke ut vadeplassen nærmere ved neste anledning!

      Slett
  12. Preciosas fotos. Hermoso tu blog aunque no logro entender nada.
    Felicidades por tu perro y tu entusiasmo.

    Jaime
    Osorno
    Chile

    SvarSlett
  13. Har du noengang vært rundt Ahkkanas ? Vi planlegger en tur til neste år Øst for kautokeino, innover AhkkanasJohka .. Har du vært i dette området ?

    SvarSlett