Bugøyfjord til Gallok, Finnmark

Dato:  09.07 - 13.07.2011

Etter å ha vært i Pasvik i 6 dager fikk jeg pakket ned kanoen og kjørte til Kirkenes for å handle mere mat. Planen var å fortsette inn mot Gallok hvor Martin skulle befinne seg, og fortsette turen sammen med han. Harald satte kursen sørover igjen. Jeg hadde våknet denne lørdagen i teltet i Pasvik kl 05:30 av en stekende varme, og temperaturen hadde jeg målt til 28 grader! Gallok er et område i Sør-Varanger som er kjent for veldig godt fiske. Det er utallige fiskevann innover området, men terrenget er krevende med mye myrer og mye mygg om sommeren.

Jeg fikk handlet mer sjokolade, kjeks, ost, saftpulver, snickers og andre karbohydratrike matvarer. Det var fortsatt stekende varmt, og jeg satte kursen til Bugøyfjord hvor jeg skulle begynne å gå fra. Ut fra kartet hadde jeg beregnet at turen fra Bugøyfjord til Gallok ville ta ca 10 timer, da løypen i luftlinje viste ca 20km. Dette blir fort 30km med gåing i terrenget. Martin hadde sendt tekstmelding tidligere om at jeg måtte styre unna de værste myrområdene, noe jeg også ble oppfordret av noen lokale folk før jeg begynte å gå.

Etter å ha pakket om sekken begynte jeg å gå fra Bugøyfjord kl 20:40 lørdags kveld, 10. juli. Planen var å gå noen timer innover marka, slå opp teltet og hvile for å starte på igjen søndags morgen. Sekken kjentes usannsynlig tung ut, og jeg er ikke i tvil om at den aldri før har veid såpass mye. Jeg hadde med kløv inkludert hundemat for litt over ei uke, noe som sikkert utgjorde ialfall 5 kg ekstra i sekken. Tanken var at Echo skulle bære noe av dette selv, men pga varmen og at vi kom rett fra turen i Pasvik så det ut til at han ville ha nok med å gå innover for egen maskin. Jeg tror sekken må ha veid rett over 30kg, det var fortsatt kjempevarmt og ikke et eneste vindpust!

Beina var tunge og det var mye stigning innover til å begynne med. Det var fin merket sti å gå på, men den delte seg ofte opp til flere små stier, slik at jeg måtte følge med at jeg var på rett kurs. Til å begynne med trodde jeg at jeg var gått feil og gikk litt tilbake. Fikk det ikke helt til å stemme så jeg dro opp GPS`en. Det viste seg at jeg hadde gått riktig i utgangspunktet. GPS`en ble flittig brukt innover, da terrenget var tidvis veldig vanskelig å orientere seg i. Jeg mistet stien et par plasser og måtte da bruke GPS`en for å gå meg inn på stien igjen.

Da klokken nærmet seg midnatt slo jeg opp teltet ved Myrvannet for å få noen timers søvn. Mygga og flua hadde begynt å bli passe intensive den siste timen. Echo som fikk komme inn i teltet viste tydelig at han var sliten og preget av varmen. Vi sovnet begge to frem til kl 05:00 da det var på tide å begynne å gå videre.

Lørdags kveld, akkurat startet å gå fra Bugøyfjord

Stien var godt merket til å begynne med

De tre bukkene bruse med trollet under broen, kreativt!

Terrenget var preget av mye lyng og stein

Dag to - 12 timer helvete 

Vi begynte å gå kl 05:00 på morgenen. Det var fortsatt vindstille og ikke en sky på himmelen. Temperaturen var fortsatt høy, og jeg fikk i ettertid vite at det var målt over 30 grader i Kirkenes denne dagen! Sekken var desverre like tung og jeg kjente at dette kom til å bli en lang dag.

Vi gikk fortsatt på brukbar sti og Echo ledet ann. Det er et godt tegn når han går fremst, for da vet jeg at han har mer energi å gi. Det ble en liten 5-minutter ca hver time/halvannen for å dytte innpå mer karbohydrater og for å få Echo til å drikke ekstra. Jeg gikk hele turen med en vannflaske i hånden, og denne ble fylt på jevnlig med vann.

Da klokken begynte å nærme seg 07:00 mistet jeg stien et stykke før der jeg hadde tenkt å gå av den. Jeg gjorde et lite forsøk på å finne den, men bestemte meg for å fortsette i planlagt retning uten stien. Dette fungerte greit med GPS`en. Temperaturen ble etter hvert veldig slitsom noe Echo også viste tydelig. Han begynte å tusle bak meg og stoppet opp når jeg stoppet, noe som ikke er et særlig bra tegn. Teltet ble derfor slått opp ved to anledninger denne dagen for å gi skygge til Echo og for å ta en lengre hvil. Innerteltet ble da hempet av i det ene hjørnet slik at jeg også kunne ligge i skyggen. Dette hjalp litt, ialfall føltes det slik. På dette stadiet var jeg begynt å bli såpass sliten og varm at mygg og flue ble ignorert. De hadde et festmåltid på beina da vi lå ved teltet.

De nye skoene mine viste etterhvert at de ikke var beregnet for å gå med veldig tung sekk. Gnagsårene begynte å melde sin ankomst, på akkurat samme plass på begge beina.

Da klokken begynte å nærme seg 09:30 var jeg kommet ned fra høyden og myrområdene begynte å bli gjeldende. Jeg gikk stedvis innom bjørkeskog/kratt og terrenget ble veldig tungt å gå i. Jeg begynte å få noe dårlig samvittighet med tanke på Echo som peste i varmen, men det var ikke annet å gjøre enn å fortsette.

Etter hvert ble det færre vann rundt omkring for å fylle vannflaska og kjøle ned Echo, så jeg måtte legge om ruten litt for å gå innom noen småvann.

En liten hvil i skyggen bak en større stein

Teltet slått opp for å gi skygge

Stein, mose og kratt. Vanskelig å orientere seg i

Bjørkeskog avspist av bjørkemåler

Echo begynte etter hvert på eget initiativ å legge seg i vannet for avkjøling. Dette er første gangen han har gjort noe slikt, så jeg tenker det var instinktet som tilsa at han måtte gjøre det for å få ned kroppstemperaturen. Det var tydelig at han trengte dette.

Echo lagt seg i vannet for avkjøling

Gikk innom de fleste pytter for at Echo skulle få kjølt seg ned

Teltet klar for montering. Echo flatet ut ved siden av det

Da klokken var blitt 12:50 måtte jeg opp med teltet for 2. gang for å gi litt skygge. Her tok vi en times pause for å hente oss litt inn igjen. Echo var så sliten at han flatet ut i sola mens jeg satt opp teltet. Det hadde blitt litt vind som hjalp på mygga, men ikke på flua.

Etter pausen gikk vi videre i veldig kupert terreng med vinden i mot oss. Jeg kom over noe bjørneskit to steder som var relativt fersk/myk. Tankene begynte da å surre og jeg lagde litt ekstra lyd for å være på den sikre siden.

Etter å ha gått videre et par timer ble det plutselig et væromskifte. Skyene kom rasende på og sola forsvant. Mens jeg var godt oppi høyda begynte det å tordne rundt meg, og regnet høljet ned. Selv om beina var slitne småsprang jeg ned fra høyda da jeg følte meg utsatt for eventuelle lyn. Echo ble naturligvis stresset av alt tordnet og begynte å gå helt inntil meg. Det smalt godt rundt!

Da jeg ifølge GPS`en var ca 2 km unna møtestedet jeg hadde avtalt med Martin, en hytte, sendte jeg tekstmelding om at jeg var ca 2 km unna. Jeg hadde bare hatt mobildekning et par steder på turen, på finsk nett. Jeg fikk til svar at hytten ventet på meg.

Det regnet og tordnet rundt meg og nå kom mygga for alvor fram i myra! Det var et sant helvete med mygg! Jeg gikk fortsatt det beina klarte for å komme fortest mulig frem til hytta.

Da jeg endelig kunne se hytta sprang Echo frem til hytta, glad for at han endelig skulle få komme inn et sted. Jeg vurderte å ta opp kameraet for å filme de siste 100 meterne til hytta, men var for sliten til at jeg gadd å gjøre det. Det var så vidt beina gikk fremover og det er jo klassisk at man går nesten helt tom for krefter når man endelig ser at man er fremme. Echo ble stående å syte/hoppe opp etter døra på hytta mens det tordnet rundt oss, og da jeg nærmet meg så jeg at døra var stengt med en helsikes stor stålbjelke og hengelås! Like ved var en annen hytte, også denne stengt!

Jeg hev av meg sekken og gikk et lite stykke lengre fram for å se om den rette hytten kunne være et lite stykke lengre fremme, men fant ingen. Jeg gikk tilbake til sekken og fikk så vidt noe ly for regnet ved den ene hytten. Det var enda vanvittig med mygg, og jeg teltet ca 14 mygg på ene bakfoten til Echo mens jeg satt der å funderte på hva jeg nå skulle gjøre. Pga mygga ville jeg inn et sted, raskt! Pga Echo som var hysterisk for torden ville jeg helst inn i ei hytte, og pga lynet ville jeg ikke sette opp teltet med karbonstenger i regnet!

Jeg var uten mobildekning og tok frem kartet igjen. Ved samme vannet jeg befant meg, Store Gallok, var det avmerket en hytte noe lengre nord i vannet, et par kilometer i luftlinje. Jeg bestemte meg for at det måtte være den rette hytten. Klokken var nå 16:00 og jeg hadde holdt det gående i 11 timer!

Totalt utslitt var det på med 30kg-sekken. Jeg gikk det beina klarte langs vannet, stedvis nedi vannet, over myrer, gjørmehull og bekker. Det smalt rundt meg av tordenet, og jeg telte 5 sekunder fra jeg så lyn til det smalt like ved. Søkkvåt og med stor sekk på ryggen følte jeg meg veldig ukomfortabel med situasjonen, og følte innimellom at jeg skulle være glad om jeg kom fram til hytta like hel. Mygga var overalt i ansiktet men jeg hadde ikke tid eller krefter å bruke på den. Jeg gikk det jeg klarte og tenkte underveis at dersom det var feil hytte, og at den var låst, så kom jeg til å bryte meg inn i den. Dette var tanker jeg aldri før hadde hatt på tur.

Etter å ha gått intenst i ca én time kom jeg endelig fram til hytta. FEIL hytte men den var ULÅST! Aldri før har jeg vel vært så glad for å komme meg inn i ei hytte før! Jeg fikk av meg alle de våte klærne og fikk sendt ei tekstmelding med posisjonen min til Martin da jeg slo inn på finsk mobilnett. Jeg var så sliten at jeg ikke klarte å spise noe, og sovnet et par timer på en benk i hytta. Helt utmattet. Echo lå som et skinn på gulvet.

Utpå kvelden banket det på hytta. Martin hadde kommet gående til hytta med tom sekk. Det viste seg at hytta vi hadde avtalt å skulle møtes på lå enda et par kilometer lengre nord, ved et annet vann, Krokvannet. Martin fikk overtalt meg til å gå siste biten innover til den rette hytta, og fristet med pastagryte og bacon! Vi fordelte utstyret jeg hadde oss mellom og så gikk vi innover siste biten. Dette tok ca halvannen time. Det var godt å slippe mange kilo av ryggen og bare kunne gå etter noen som tok seg av navigeringen. Echo hadde kviknet noe til etter å ha sovet noen timer.

Hytta jeg lånte i noen timer. Takk for lånet!

På vei fra Store Gallok til Krokvannet

Martin og Echo

Dag 3 og 4 - Fisking!

De kommende dagene ble det for det meste fisking fra båt i Krokvannet. Vi dro mye halvkilos ørret og noen røyer også. Fisket var såpass bra at vi bare fisket noen timer for å ikke fiske mer enn vi skulle spise. Dag 4 gikk vi til et par småvann vest for Krokvannet, også her var det flott ørret å få!

Skippern!

Halvkilos ørret

Ørret

Ørret

Stekt ørret!

Ørreten smakte fortreffelig og alt gikk ned!

Ørret og ei røye klar for steking

Dag 5 - Hjemturen, Krokvannet - Bugøyfjord

Etter at vinden hadde tatt seg såpass betydelig opp at det ikke var værende på vannet i båt bestemte vi oss for å dra ut av området en dag tidligere enn planlagt. Temperaturen hadde falt til 6 grader og var tilbake til normal Finnmark-sommer! Jeg teipet begge beina før vi satte i gang og benyttet plastposer som fuktsperre i skoene. Dette viste seg senere å virkelig hjelpe godt på beina! Vi begynte å gå kl 20:40.

Ruten utover var en del annerledes enn hva jeg hadde gått innover. Men så hadde jeg jo gått til feil vann. Martin viste seg å være en kløpper på å vurdere rute ut fra kart, og vi klarte å gå utenom myrer og andre tunge partier ved å holde oss litt i høyden. Ruten hadde jeg lagt inn på GPS`en, så det var bare å sette hodet på autopilot og stålsette seg på mange timers gange igjen.

Vi kom et sted over fersk bjørneskit, og like etter fotavtrykk etter bjørn i lyngen! Morro! Det var tydelig at han hadde gått der rett forut for oss.

Halveis ut av området datt hoftebeltet av sekken min, en Norrøna Para Ranger. Vi ble lettere forundret da vi oppdaget at det var to UMBRAKO-skruer som var benyttet til å feste hoftebeltet! Heldigvis hadde Martin ei fil av noe slag som passet nok til å få skruvd fast beltet igjen.

Vi gikk i et jevnt tempo utover. Echo var en helt annen hund denne dagen enn da vi hadde kommet innover noen dager tidligere. Da vi hadde gått i 6 timer var vi kommet til Myrvannet hvor jeg hadde startet søndags morgen kl 05:00. Vi hadde altså brukt halvparten av tiden! Det sier litt om varmen jeg hadde innover. Vi brukte totalt 8 timer ut av området, og da hadde vi bare tatt tre pauser av 10 minutter. Jeg ble mektig imponert over styrken og utholdenheten til Echo denne dagen. 15 måneder og går i 8 timer i strekk! Tror ikke jeg trenger bekymre meg for kapasiteten hans på turer fremover.

Dette er et omårde med veldig godt fiske, veldig mye mygg og veldig tungt terreng å gå i. Tatt i betraktning 12-timers turen jeg hadde innover området må jeg nok overtales til å dra tilbake!

Første 10-minutteren

Ved sør-øst foten av Garsjøen

Bjørkeskog